Oldefaren gikk fra Oslo til Selje for å fri

Honoria ble tidlig i livet inspirert av både faren, bestefaren & oldefaren som var aktive til å gå på tur, og bruke naturen til å holde kroppen igang. 

Min oldefar bodde i Oslo, men hadde en kjæreste i Selje sør for Stadt. Den gangen måtte man spørre kjærestens foreldre om lov til å gifte seg med datteren. Og oldefar gikk fra Oslo til Selje for å fri! Det var vanlig å bruke kroppen som et fremkomstmiddel på den tiden. 

Jeg har et bilde av bestefar på ski da han var 80 år gammel. Bestefar het Vilhelm Bjerknes og var den som startet Værvarslinga her i Bergen.

Far som var et friluftsmenneske tok oss barna med på fjellturer da vi var små, vi sov i telt, og han lærte oss å stå på ski.

Ingen store helseutfordringer på 85 i år

Honoria er frisk som en fisk, og har ikke støtt på noen store helseutfordringer i løpet av sitt 85 år lange liv. 

Jeg tenker ikke på trening som trening, men som en livsform. Jeg får så mye glede ut av det. Jeg går mye på fjellet, og har nok vært på de fleste norske fjell, på Kilimanjaro og på trekking i Himalaya.

Treningen er min medisin for å holde helsen på topp. Kroppen må brukes, og etter at du har trent, føler du deg avslappet & fornøyd.  

Fjellturer, gruppetrening og Yoga 

I tillegg til å bruke fjellet som terapi siden hun var en liten jente, så har Honoria benyttet seg av gruppetreningstimer.

Før jeg begynte å trene på SATS, var det gruppetrening i forskjellige gymsaler i Bergen. Jeg begynte å trene på SATS Måseskjæret da det åpnet for snart 20 år siden, og har trent der ukentlig siden. Jeg syns gruppetrening er kjekkere er styrketrening med apparater.

Etterhvert som jeg kjente behov for å strekke ut musklene begynte jeg på yoga på SATS, og senere på Funksjonell yoga Rehabilitering kurs. Det er deilig å få strekt ut musklene.

Spis sunt & ta initiativ 

Honoria fokuserer på å spise frukt & grønnsaker, og spiser etter årstidene.

Jeg passer på at jeg får i meg nok vitaminer & mineraler, og tar noen kosttilskudd for leddene.  Den norske sommeren gir også masse gode muligheter for frukt & grønt.

Jeg venter ikke på at andre skal dra meg i gang, jeg har alltid vært flink til å organisere og ta initiativ. Det gjør at jeg treffer mennesker og holder meg i gang. 

Brenner for å ivareta naturen

Honoria har vært aktiv i Norges Naturvernforbund i over 50 år, og blir engasjert når jeg innrømmer at jeg ikke har hørt om forbundet før.

Hva, har du ikke hørt om Norges Naturvernforbund, det er jo Norges  største naturvernorganisasjon! Nei, men du leser jo ikke aviser heller da, sier Honoria og ler. 

 

Vi tar vare på Norges natur. På 1970-tallet var det en grønn bølge, og vi vernet over 300 store vassdrag. Vi jobber for å ta vare på myrene som er et viktig reservat for karbondioksid. Og vi jobber med å hindre forurensing og ta vare på artsmangfoldet.

For det handler jo også om å ta vare på dyrene. Vi har vært på banen i rovdyr- problematikken: vi kan jo ikke skyte ulven. Den er en del av vår opprinnelige fauna, og vi trenger den for å opprettholde balansen i økosystemet.

Skrevet flere bøker

Honoria har skrevet flere bøker, blant annet om fjellblomstene & folket som holdt Bergensbanen åpen.  

 

De små barskingene i høyfjellet er en bok om de fargerike fjellblomstene, som klarer seg i all slags dårlig vær, kort, kald sommer & mye vind. De har kraftige farger som tiltrekker seg varme fra solen, og lodne små hår i en pels, eller holder til i lave tuer der de varmer hverandre. De er så flotte, så jeg måtte skrive en hel bok om dem med egne fargefotos. Den er blitt populær, men kan kun kjøpes via meg. 

Bergensbanen var ferdig bygget i 1909. Det var familier som bodde langs banen noen kilometer fra hverandre, i såkalte vokterboliger, som holdt banen åpen. De jobbet i all slags vær, verst var det å grave fram tog som hadde satt seg fast i snøen. Jeg har skrevet bok om disse vokterne, intervjuet dem før det var for sent. Boken heter «De som holdt Bergensbanen åpen».

Bekymret for fremtidige generasjoner

Honoria er bekymret for fremtiden med tanke på klima og miljø, hun er bekymret for hvordan verden vil se ut når barnebarn og oldebarn vokser opp.

 

Man ser at utviklingen går i feil retning, men samtidig at det er håp. Man kan bruke sine egne krefter til å stoppe utviklingen. Det hjelper mer enn du tror, og det er flott å kunne kjenne at man har en oppgave, å jobbe sammen med andre med samme interesse.

Jeg er 85 år i dag, men jeg skal fortsette å kjempe for naturen og miljøet. Det er et arbeid som gir mening.

Spørsmål om trening, eller bøkene til Honoria?

11 + 11 =

Eller ring 92405054  for en uforpliktende samtale.