Trener minst 2 timer hver dag (ukedag)

Valter Korneliusen er 83 år, og trener på SATS, minst 2 timer hver ukedag (man-fre). Han begynte med 3 ganger i uken, men stortrives nå med å være på treningsstudio nesten hver dag.

Når han ikke trener på SATS, så går han turer på fjellet, og maler vakre naturbilder. Han liker å være kreativ, og ønsker å formidle kraften i mennesket, via bildene sine. 

KOLS, kreft, koma & 4 hjerteoperasjoner stopper ikke Valter

Valter har kjempet seg i gjennom en rekke helseutfordringer, og sier at det er innstillingen hans, som har reddet han. 

– Det er viktig å fokusere på helbredelsen, ikke sykdommen. Kroppen forteller deg hva du trenger. 

– Trening er det eneste som hjelper, og kroppen vil etterhvert forlange det. Du vil få beskjeder fra kroppen i form av tanker, og bilder.   

Valter har stor tro på trening som medisin, og sier: 

– Det er viktig å ta av bremsen, og vite at du har evnen til å klare det. Det kreves litt trening, men de fleste vet hva de trenger å gjøre. 

Jeg hadde 2 år igjen å leve, for 20 år siden 

Først fikk jeg astma tidlig på 70-tallet, som utviklet seg til KOLS. Kolsen sleit jeg mye med, og hadde faktisk 70-80 innleggelser på Haukeland. Jeg husker den dagen overlegen sa til meg.
– Valter, du har jubileum. I dag er den 50 gang du er inne på øyeblikkelig hjelp.  

Rundt 1980-tallet måtte jeg at en prat med legen min angående de store dosene med kortison preparater jeg tok, på grunn av KOLSEN. De på apoteket hadde nesten ikke hørt om så store doser.

-Det er for å forbedre livskvaliteten i de årene du har igjen, Valter. Jeg spurte da selvfølgelig hvor lenge han mente jeg hadde igjen? Jeg var da 63 år. – Maks 2 år svarte han. Nå sitter jeg her 20 år etterpå. Jeg er glad jeg sluttet på de preparatene.  

 Gåturer ble medisin mot KOLS 

Jeg klarte nesten ikke gå over stuegulvet hjemme. Det var på denne tiden jeg skjønte at jeg måtte begynne å trene. Jeg kjørte bilen min til Eidsvåg, og satt meg et mål om at jeg skulle nå Munkebotn en dag. Jeg gikk etapper mellom lyktestolpene, og etter 1 år klarte jeg målet mitt, og nådde Munkebotn. 

Dette var veldig motiverende for meg, så jeg fortsatte å sette mål, nådde etterhvert Brushytten, Rundemannen, og hele veien ned til Eidsvåg igjen. Dette ble redningen for KOLSEN. 

Kunstig koma, & møte med lyset i 1978  

I November 1978 havnet jeg i en kunstig koma på grunn av KOLSEN, og var borte i 9 døgn. Jeg husker at jeg hørte stemmen til konen min, som sa; – Valter, jeg har mistet deg, kom tilbake. Når jeg våknet skjønte jeg at jeg hadde vært på den andre siden.  

Det var så mye lys, & glede der jeg var, men jeg visste at jeg hadde mange ting som var ugjort, så måtte komme tilbake. 

Mosjon hjalp mot blodsukkeret 

I 1991 fikk han diagnosen type 2 diabetes. 

Jeg tok litt for lett på det, noe jeg ikke skulle gjort. Endte opp i veldig høye blodsukkertall, og til slutt var jeg nødt til å gjøre noe. Jeg begynte å gå lange turer i nabolaget mitt, 3 turer i uken på 60 minutter, og da merket jeg kjapp bedring på blodsukkeret. 

Konstatert testikel kreft i 2008

– Dette var det mye styr med. Operasjonen var ikke velykket og de måtte sende prøver til USA. Det viste seg å være en meget hissig form for kreft, og jeg måtte ha enda en operasjon. Den var velykket, og jeg gikk på kontroller i 3 år etter operasjon.  

– Jeg har enn utmerket fastlege, og veldig glad for vitenskapen, og all den hjelpen jeg har fått med sykdommene mine. Men, jeg har en intens tro på at kroppen gjør mer en vitenskapen. Det har jeg alltid tenkt, og jeg pleier å si til meg selv: 

– Det er kroppen som kan klare å takle dette, og den må være sterk. Når det fysiske og psykiske jobber sammen, da behersker du sykdommen, og kan bli kvitt den. Men du MÅ tro på det. 

4 hjerteoperasjoner 2012

 I 2012 hadde han 4 hjerteoperasjoner, der han fikk satt in pacemaker, og ny hjerteklaff via lysken.  

– Dette var tungt for meg, her var jeg langt nede. Men den nye hjerteklaffen var ikke så dum. Jeg begynte å gå 60 minutters motbakketurer. Gikk ikke lang tid før jeg var nede på 40 minutter, på samme turen.  

Prostata kreft 2014 

I 2014 fikk Valter nok en kreft diagnose han måtte overkomme. Når jeg spør spørsmål rundt dette svarer Valter med et smil: 

– Dette var en liten operasjon, tenker ikke noe særlig på det, og er nesten ikke verdt å nevne. 

Ønsker seg medlemskap på SATS julen 2017

I Desember 2017 fikk Valter et spørsmål fra sin sønn: – Hva ønske du deg til jul? Valter 82 år. Etter litt grubling, så kom Valter frem til at et medlemskap på SATS, hadde vært midt i blinken. Julenissen leverte, og i 2018 var han i full gang med treningen sin. 

– Jeg hadde litt vondt i ryggen i Januar 2018, men begynte å trene for fullt i Februar. Jeg visste at jeg måtte begynne å styrke beina for balansen min.  Begynte med 50 kg i beinpress, nå trener jeg med 124 kg. 

– I starten sleit jeg med 5 kg for skuldrene. Nå er jeg oppe i 8 kg i pressøvelser for skulderen. Også ror jeg 5000 m hver gang. 

– Jeg trener styrketrening på ukedagene, så går jeg turer i helgene. 

Trening fjerner rusten

Jeg blir motivert bare av å snakke & være med Valter. Han er en inspirasjonskilde for mange mennesker. Når jeg spør han, hvordan andre mennesker kan motivere seg selv til å komme i gang, svarer Valter:

 

– Se for deg en bil som har stått rolig i 30 år, bare rustet opp. Det samme gjelder et menneske som har stått i ro i 30 år, der er det også rust. For å fjerne rusten, så må du STARTE, du må gjøre noe med deg selv. Om det så er å gå 5-10 m, eller å begynne å bøye seg litt. 

– Da skjer det noe: nå har jeg gått 10 m, så går jeg 20 m, la meg prøve 30, så har du plutselig gått 100m, og hvorfor ikke 1 km. Da har bremsen løsnet, og da vet du at det bare er å kjøre på. Rusten er fjernet, og da gjelder det bare holde det vedlike.  

Resten av tiden skal jeg bruke til å være kreativ

Valter er en fantastisk kunstner. Når jeg intervjuer han første gang, inviterer han meg hjem for å se på bildene hans: fantastiske bilde av natur, blomster & fjell. Sjelen på lerret. 

– Nå maler jeg selv med tremor. Jeg holder høyrehånden i ro med venstre hånden, og det gjør at jeg kan male landskap. Jeg liker å skape visuelle ting, som symboliserer helse, eller kraften i menneske om du vil.

Jeg maler mye fjell, nettopp fordi jeg ønsker å inspirere andre til å nå toppene. 

Spørsmål om motivasjon, eller om Valter´s historie?

7 + 5 =